delete

Programmet for høsten 2020 er klart.

Nå er det gitt grønt lys for konserter i Buen etter «tørkeperioden» og Musikkens Venner har fire konserter på programmet for høsten:

Tirsdag 1. sept. får vi besøk av den armenske pianisten Mariam Kharatyan. Hun har studert og bodd i Norge siden 2012 og er nå tilknyttet UiA der hun underviser i kammermusikk og klavérakkompagnement. Dette året har hun fullført et doktergradsarbeid om musikken til to av sine hjemlands komponister; Khachaturian og Komitas, i lys av armensk folkemusikk. På konserten i Buen/Storsalen vil hun spille verk av disse pluss musikk av Grieg.

Fredag 25. sept. blir det argentinsk tango med gruppa som kaller seg El Muro Tango. Den består av fem utøvere på hhv. vokal, fiolin, kontrabass, klavér og bandoneon.

Tirsdag 20. okt. kommer stryketrioen Morild med et rent Beethoven-program. Som kjent er det i år 250 år siden han ble født. I tillegg til vakre toner fra fiolin, bratsj og cello, vil det innimellom gis en del informasjon om denne ruvende tonedikteren.

Fredag 20. nov. har vi avtale om en konsert den unge lovende fiolinisten Miriam Helms Ålien sammen med pianisten Ole Christian Haagenrud. Miriam har jo sterke røtter i Mandal og har holdt konsert her tidligere. Hun har nylig opptrådt i Håkonshallen i Bergen under Festspillene med en egen solokonsert i samarbeid med Christian Ihle Haddeland og høstet meget rosende omtale. Hun vil spille verk av Ravel, Ysaye, Gershwin og Beethoven.

delete

Programmet for høsten 2020 er klart.

Se AKTUELT.

Se mer detaljert om programmet under programfanen.

delete

Musikk av god, gammel årgang

Fra venstre: Runar Kjeldsberg, Jakob Cordover, Ania Katynska og Laima Olsson.

Nova Vita kaller de seg de fire musikerne som tirsdag kveld holdt en meget hørverdig konsert i Buen. Ensemblet består av to klassisk-romantiske gitarer, fiolin og cello. Både gitaristene og strykerne spilte på «gamle», tidsriktige instrumenter, slike som ble brukt i Barokken. Leder for Nova Vita, Runar Kjeldsberg, har ved flere anledninger tidligere gledet mandalspublikum med sitt eminente gitarspill både som solist og i samspill med sin kone, fløytisten Charlotte Udø Kjeldsberg. Han har blant annet gjort dybdestudier av en av de fremste gitarvirtuosene fra første del av 1800-tallet: Francois de Fossa, og spilt inn en stor del av hans komposisjoner. Avslutningsverket på konserten var et verk av han med tittel: Grande Quatour, skrevet orginalt  for denne spesielle besetningen. Men konserten begynte med en Trio i e-moll av Joseph Haydn som egentlig var komponert for fiolin, cello og cembalo, men der Runar har tilrettelagt cembalo-stemmen for to gitarer. Disse «gamle» instrumentene er ikke særlig lydsterke, men har en unik, transparent klang som skaper en umiddelbar nærhet og åpenhet. Stykket, som hadde tre satser, veksletmellom lekne og livlige partier i kontrast til det mer stillferdige og innadvendte. Mellom første og siste verk fikk vi først en duett for to gitarer av Mauro Giuliani. Her var særdeles iørefallende tema med en masse variasjoner. Publikum måtte faktisk «spisse ører» innimellom for å oppfatte musikkens kvaliteter. Så fulgte en Suite av av Silvius Leopold Weissfor en trio med fiolin, cello og gitar. De fire musikerne behersket sine instrumenter, samspillet og tolkningen med stor overbevisning. Etter umiddelbar og varig applaus, kvitterte gitaristene meden duett: en Rondo av Giacomo Merchi.

delete
SAXOFONKVARTETT I SÆRKLASSE

SAXOFONKVARTETT I SÆRKLASSE

Fra v: Edtith Bakker, Neta Norén, Kristin Uglar og Tove Nylund

Saksofonkvartetten ROLLING PHONES´ga publikum en strålende musikkaften i Elvesalen forleden. Ikke bare presenterte de fire kvinnelige musikerne et variert og spenstig program, men de var så til de grader til stede og kommuniserte med publikum. Denne kvartetten som hadde 30-årsjubileum i 2016 har en lang og ærerik karriere bak seg i Sverige. Tre av musikerne var svenske, mens en av dem, sopransaksofonisten, var norsk fra Arendal! Flere av stykkene de spilte var skrevet for dem, bl.a. et utdrag fra «Quatour de saxophones» av den franske komponisten Ida Gotkovsky. Ellers var det musikk av jazzmusikeren Jan Magne Førde og av kirkemusikeren Per Egil Hovland, for å nevne norske komponister. Bela Bartok var representert med en transkripsjon av noen av hans Romanske folkedanser, opprinnelig for piano. Vi fikk også flere svenske låter, bl.a. «Visa från Utanmyra» arrangert av Mikael Råberg. Alt fremført levende og med en inderlighet som engasjerte. Teknisk og musikalsk på en enormt avansert nivå og med et helt igjennom lyttende og organisk samspill.

delete

Trio no «Trøbbel»

Stryketrioen «Trio no Treble», som gjestet Mandal søndag, bestod av tre humørfylte trøndere som på et uhøytidelig og sprudlende vis delte sin musikk med et relativt tallrikt publikum. Bratsjisten Lars Marius Hølås, cellisten Eivind Rossbach Heier og kontrabassisten Jostein Bolås Brødreskift var på Sørlandstur for første gang og startet altså med konsert i Mandal. En slik besetning, uten lyse strykere, er ganske uvanlig og kun et av stykkene de spilt var en orginalkomposisjon; en Divertimento av Michael Haydn. Divertimento er betegnelsen på et stykke med underholdende og munter karakter og dette kunne i store trekk være overskrift for hele forestillingen. Resten av musikken som ble fremført hadde de tre musikerne selv arrangert og i tillegg var det et bestillIngsverk av komponisten Trygve Brøske. Det hadde tittel: «Trio Trøbbel» og var et ganske sprøtt stykke av sammenraskede lyder og klanger. Her ble ikke bare de tre strykeinstrumentene brukt høyst kreativt, men også en del andre instrumenter og lydeffekter i tillegg. Ja, til og med elektronikk i form av radiolyder med ulike stemmer og låter. En slik bisarr lek med lyder og effekter, kan gjerne kalles «avant garde».  Bortsett fra dette var det mange velkjente melodier og vakker musikk å lytte til. Fra «Gje meg handa di ven» av Sondre Bratland til 2. sats fra 7. symfoni av Beethoven, «Åses død» av Grieg, «Vårsøg» av Henning Sommero og et minipotpurri over kjente Beatles-låter, for å nevne noe. Alt fremført med høy musikalsk integritet. Gnistrende samspill og brilljant teknikk. Spesielt i Presto for to celli av den franske komponisten Jean Babtiste Barriere fikk cellisten og kontrabassisten demonstrert både sin musikalske og «håndtverkmessige» kompetanse. Generelt vil jeg mene at tonene i trioen smeltet uvanlig godt sammen til en homogen og velklingende symbiose. For undertegnede var kanskje Sarabande fra Cello-suite nr 6 av J.S. Bach et høydepunkt i så måte.  Publikum ga tydelig uttrykk for sin begeistring og musikerne kvitterte med både en «pønke»-låt og en «bønn» som ekstranummer.

Tre glade musikanter. F.v: Eivind Rossbach Heier, Jostein Bolås Brødreskift og Lars Marius Hølås.
delete

VÅREN 2020

Klikk på programikonet.