Konsertanmeldelser

P1110108WARTIME MUSIC II
En fullsatt Elvesal fikk oppleve en meget fyldig og variert presentasjon av musikk og sang knyttet til tiden før og under 2. Verdenskrig i Buen forleden.
Det var Håkon Rune Sødal som stod for regien. Han ga også en grundig innføring i musikkens tilblivelse og komponistenes sjebner, og han deltok selv
som musiker både på klavér, harmonium og trekkspill i nesten alle de 22 numrene som ble fremført. Med seg hadde han forøvrig pianisten Bård Dahle og vår lokale sanger, Karin Walvick Dahl.
Musikkeksemplene spente fra kjente klassiske verk som bl.a. Kjempeviseslåtten av Harald Sæverud som Bård Dahle tolket kraftfullt og energisk, til populærmusikk fra krigens dager,
bl.a. sanger som Vera Lynn opptrådte med i soldatforlegninger verden over. Disse og mange flere formidlet Karin W. Dahl med klarhet og varme.
Ellers fikk vi høre alt fra marsjer, romanser, tangoer, ballader, viser og utdrag fra klassiske verk, bl.a. siste sats fra en klavérsonate som V.Ullmann komponerte kort tid før han omkom i tysk konsentrasjonsleir.
Med et konsertprogram der 21 ulike komponister er representeret, med en spennvidde fra Sibelius og Stravinsky til Duke Ellingtone og Charlie Chaplin sier det seg selv at programmet var
umåtelig variert og innholdsrikt. Og jeg tror publikum gikk hjem med takknemlighet for opplevelsen en god del klokere.

Kai Stoveland

 

SAKSFONERKVARTETTEN JUTLANDIA

Den danske saksofonkvartetten JUTLANDIA gjestet Buen søndag kveld med et
forrykende program som spente fra smektende italiensk barokk til svingende argentinsk tango.
Hele saksofonfamilien, fra den lyse sopranen til den dype og rungende barytonen med alt- og tenorsaksofonen mellom, var representert.
Programmet startet med to arrangerte satser fra en 1700-tallssuite av Scarlatti og fortsatte så med orginalmusikk for ensemblet. Først en suite av franskmannen Jean Francaix,
så Circus Polka av Stravinsky for deretter å avrunde første avdeling med utdrag fra en tangosuite av den argentinske komponisten Piazzolla.
Kvartetten imponerte med et meget tett og drivende samspill, markerte aksentueringer og klar intonasjon. Klangen varierte fra det myke, varme og innadvendte
til utagerende fortissimo. Partier med krevende asymetriske rytmer og avansert tonalitet mesteret det danske firkløveret med glans.
Etter pausen fikk vi presentert et noe spesielt verk av den amerikanske nålevende komponisten Philip Glass. Verket, som hadde fire staser egentlig komponert for saksofonkvartett og symfoniorkester,
men også utgitt med en versjon for saksofoner alene. Her forekom gjentagende ostinater og små tema som vandret mellom instrumentene, ble vridd på og gjentatt
i ulike vendinger omigjen og omigjen. Sopransaksofonen hadde en slags solorolle, men var samtidig en del av helheten. Tonespråket var forholdsvis enkelt og med tydelige jazzelementer.
Etter intens applaus fra et begeistret publikum, kvitterte kvartetten med en sugende argentinsk tango av Astor Piazzolla.

Kai Stoveland

VELLYKKET KONSERT I BUEN MED LOKALE MUSIKERE.
Elvesalen ble fylt til til siste sete og vel så det, da fløytisten Joar Eriksen Veel og kantor Brit Turid Madsen holdt konsert sist onsdag kveld.
Det måtte hentes ekstra stoler og konserten utsettes noen minutter til alle var på plass.
Duoen åpnet med to satser fra Hamburgersonate i G-dur av Carl Philip Emanuel Bach, J.S.Bach andre sønn og en av de mest populære rokokkokomponistene på 1700-tallet.
Helt fra første tone kunne vi glede oss over Joars presise intonasjon, hans varme og bærende klang, hans tekniske brillians og flotte fraseringer.
I det det neste nummer; Gymnopédie av Erik Satíe, som har en drømmende og stemningsfull karakter med lange melodilinjer, ble hans utmerkede tonekvalitet og frasering ytterligere demonstrert. Brit Turid fulgte presist og tett i sitt klaverakkompagnement og kommunikasjonen musikerne imellom var utmerket. Fra undertegnedes plass virket det som klaveret ble litt for dominerende enkelte ganger, men dynamikken og aksentueringene var der. Etter en lystig Gavotte av Francois Goessec fikk vi så lytte til Adagio og  Andante fra Sonate nr 5 i e-moll av «Fader» Bach. Vakker barokkmusikk som bærer i seg både smerte og trøst. Fra Joars fløyte fløt tonerekkene myke og varme, nærmest som en omfavnelse.
Så dukket uventet en sopran fram og fremførte et utdrag av Kaffekantaten av samme komponist. Det var Camilla Wiig Wennesland som var invitert av kveldens aktører til å bidra vokalt.
Etter pausen fikk Joar vist at han også behersket piccolofløyten i Largo fra Vivaldis Piccolokonsert. Nå vet man riktignok ikke helt om dette stykket opprinnelig var skrevet for det minste intrumentet i orkesterfamilien, men det fungerte flott og låt klokkerent selv i det høyeste leiet.
I Thomas Tellefsens Dans La Valleé, hadde klaveret en mer selvstendig rolle og førte det lyriske temaet sammen med fløyten som kanskje kom litt i skyggen innimellom.  En velkjent melodi fra musikalen Chess ble etterfulgt av Calypso fra Karibisk Suite av Bryan Kelly. Deretter fulgte den vakre Sicilienne av Gabriel Fauré. Her fikk vi igjen nyte den fyldige, mørke og varme klangen i fløytens dypeste leie og de lange melodiske linjene i en av impersjonismens perler.
Sammen med Camilla fremførte de så Pie Jesu av Andrew Lloyd Webber. Dette er egentlig skrevet for to guttesopraner, men fløyten erstattet her den ene sopranstemmen. Det fungerte bra. Camillas klare og fyldige stemme stod godt til Joars fløytetone.
I John Rutters Prelude fra Suite Antique var samspillet og samklangen mellom klaver og fløyte på sitt beste; følsomt og vart, men bestemt. Som siste ordinære konsertnummer fikk vi så en vakker Gammal Fädbodpsalm av den svenske kompoisten Oskar Lindberg. Igjen overbevisende formidlet og med suveren tonekvalitet.
Publikum gav tydelig uttrykk for begeistring og ble belønnet med enda en svensk salmetone; Bred dina vida vingar, som ekstranummer.Kai Stoveland
GITARSOLIST I SÆRKLASSE
Konserten i Buen onsdag kveld med gitaristen Runar Kjeldsberg var av det slaget der en opplever seg omfavnet av musikken. Ikke påtrengende, men som varme kjærtegn smyger tonene seg inn gjennom øret og fyller hjertet.
Det er ikke ofte en hel konsert er viet samme komponist, men Kjeldsbergs prosjekt er å fremme musikken til den fremragende gitaristen og komponisten, franskmannen Francois de Fossa som levde fra 1775 til 1849. Noe av de komposisjonene vi fikk presenteret er gjenoppdaget de siste
åRunarrene. De Fossa var offiser og var ikke avhengig av inntektene fra sin musikalske virksomhet. Han var altså en fri kunstner og kunne komponere det han selv ønsket. Musikken hans hører til den wienerklassiske periode og han blir ofte kalt «gitarens Haydn».
Hele fire fantasier av ulik struktur og varighet stod på programmet. Tre av dem var variasjonssatser med opptil 12 ulike variasjoner over et tema.
Runar Kjeldsberg har fått bygget en kopi av en såkalt René Lacote – gitar fra 1839. Den er laget av den norske instrumentmakeren Simen Omang som holder til i Tvedestrand. Denne gitaren er atskillig mindre enn de vanlige klassiske gitarer i dag, men klangen var uvanlig jevn og homogen i de ulike leier og bar godt i Elvesalen. Selvsagt er det klanglige resulatet først og fremst utøverens fortjeneste. Dermed er det mer enn antydet at Kjeldsberg fremstår som en meget habil og moden musiker. Teknisk brilliant, dynamisk og uttrykksfullt i veksling mellom drømmende og følsommme satser som i de elegante og lystige partier.
For en ganske alminnelig amatørmusiker fremstår det som nesten ubegripelig både at ti fingre kan trylle fram en slik strøm av vakre toner og at all denne musikken er lagret i utøverens minne.
En liten Divertimento av de Fossa som ble oppdaget for et par siden, ble ekstranummer på en meget vellykket konsert. Nå gleder vi oss til denne vakre musikken kommer på CD om kort tid.
Kai S